Ungdom forsker på klimaendringer i Lofoten
Et samarbeid mellom Lofoten de grønne øyene og Aust-Lofoten videregående skole har gitt ungdom innsikt i hva klimaendringer kan ha å si for hverdagen til folk flest i Lofoten.
Vi har lært hvor galt det kan gå om vi ikke gjør noe
Havnivåstigning
-Dette var en skikkelig fin, men krevende måte å lære på, sier Richard som sammen med Sofus har studert hvilke konsekvenser havnivåstigning kan ha for vann og avløpstrukturen i Vågan.
-For Kabelvåg sentrum rundt torget kan det få dramatiske konsekvenser, da de verste scenariene i et 100-års perspektiv kan føre til ei havnivåstigning opp mot riksveien, utdyper Sofus.
Guttene understreker at de fikk god hjelp i sin kunnskapsinnhenting fra Vann og avløpsansvarlig i Vågan kommune, Stig Rune Dybwik.
-Uten ham hadde det vært vanskelig å finne frem i de konkrete mulighetsscenariene for Vågan.
Gårdsdrift
Linea forsket på hvilke konsekvenser et varmere klima har for gårdsdrift i Lofoten.
- Havnivåstigning kan føre til tap av beitemark, slik at det blir vanskeligere å skaffe mat til dyrene. I tillegg kan nye dyrearter, som for eksempel flått som kommer med et varmere klima, gi utfordringer i form av sykdom og dårligere dyrevelferd.
Linea besøkte et gårdsbruk i Laukvik i Vågan kommune og fikk gjennom gårdsbesøket og samtaler med eierne også innsikt i hvilke muligheter de ser for seg i fremtiden. I konklusjonen til gruppa sier de følgende:
«Et varmere klima kan forlenge vekstsesongen og gi økt lokal produksjon, noe som reduserer behovet for transport og utslipp. Samtidig finnes muligheter gjennom naturbaserte løsninger og bærekraftige tiltak som gården allerede har igangsatt. For å møte framtidens klima-utfordringer må naturvern og tilpasning kombineres, da vern av økosystemene er avgjørende for samfunnets ansvar.»
Møtte forskere
I 2-3 uker fordypet elevene seg i prosjektet, og møtte forskere fra blant annet Norges Arktiske Universitet UiT. Noe det også ble FILM av!
-Det var lærerikt å være ute i feltet og få førstehåndsinformasjon fra kunnskapsrike forskere, som for eksempel Andy Sortland, som tok oss med ut i myra for å få oss til å forstå hvilket enormt karbonlager myra er, forklarer Linea entusiastisk.
-Dessuten har vi lært å lage kartfortellinger gjennom bruk av et program for geografisk informasjonssystem, som for oss var ganske vanskelig å bruke, supplerer Richard.
-Og vi måtte presentere funnene for kommunestyret i Vågan. Det klarte vi godt, vi fikk til og med applaus og gode spørsmål etterpå, skryter Sofus beskjedent.
Vanskelig å ta inn over seg
De 3 unge forskerne reflekterer over at det er vanskelig å ta inn over seg de verst tenkelige konsekvensene.
-For det første er det et tidsperspektiv på endringene, som får oss litt til å tenke på at det ikke kommer til å gjelde oss, og for det andre vil de forberedelsene kommuner, fylkeskommuner og staten må gjøre for å demme opp for de største konsekvensene, koste enormt, sier Sofus og fortsetter..
- Men, jeg ser ikke mørkt på det. Om det offentlige gjør sitt, næringslivet sitt og vi det vi kan, går det nok bra. Historien har vist at naturen og mennesket har en enorm tilpasningsevne og vi har mulighet til å forberede oss.
Valg i hverdagen
De tre forteller at de gjør enkle og bevisste miljøvalg i hverdagen.
-Noe konkret jeg kan gjøre er å tenke forbruk, forhindre matsvinn, gjenbruke klær og sortere søppel, slår Richard fast. De to andre sier seg enig og Linea forteller om at de har snakket mer om tematikken hjemme.
– Jeg har en bestefar som er fisker og det er interessant å høre hvordan han ser at fiskeriene har endret seg. Fisken gyter nå lengre nord, og områder, der det før var is rundt Svalbard, er det nå nesten isfritt.
Alle tre fordyper seg i realfag på videregående og på spørsmål om de seg for seg ei fremtid i Lofoten, er to av dem helt klare på at de vil tilbake hit når de har vært ute og studert, mens Linea sier;
-Vi får se hva som skjer, men Lofoten er absolutt et godt alternativ. Gjennom prosjektet har jeg blitt bevisst at det finnes mange spennende jobber og kunnskapsbedrifter i Lofoten.
Lærerperspektivet
Lofoten de grønne øyene understreker at ideen bak forskeroppdraget er at kunnskap og innsikt skal gjøre oss mer forberedte, og styrke Lofotens klimarobusthet gjennom forebygging, ivaretakelse, tilpassing og helhetlig tankegang. Det handler om å gripe de mulighetene bærekraftig langsiktighet kan gi og da er kunnskap nøkkelen.
Lærer og koordinator for prosjektet ved Aust-Lofoten videregående skole, Anne Marthe Limstrand, roser ungdomsforskeroppdraget.
-Vi har deltatt med ca. 50 elever hvert år i to omganger, og har jobbet tverrfaglig med fagene engelsk, geografi, samfunnsfag, kroppsøving og naturfag. Oppdraget dekker flere læreplanmål og elevene må finne svarene selv. De får kunnskap fra folk som jobber med tematikken i det daglige, lager egne problemstillinger og finner løsninger gjennom feltarbeid, bedriftsbesøk og møter med offentlig forvaltning.
Dette er gull, vi skal delta til neste år også.
Den engasjerte læreren antyder at det også er et arbeidskrevende prosjekt, men at det gir så mye tilbake at det er verdt det. Verdien av å måtte presentere funnene for andre, slik elevene gjorde for kommunestyret i Vågan, er et tilleggsgode.
- Klart det er utfordrende, men for en mestringsfølelse det gir, når det er gjort! Oi, nå kom jeg faktisk på at vi må starte opplæringen i systemet for kartfortellingene tidligere, i fjor strevde nemlig elevene litt med det, avslutter en smilende realfagslærer som må haste av gårde til neste time.
Satser på ungdommen
Lofoten de grønne øyene har utviklet flere undervisningsopplegg for både grunnskolen og videregående skole.
-Vårt mål er å få alle skolene i Lofoten til å delta på slike oppdrag som øker bevisstheten og kunnskapen om klimaendringene. Dette svarer særlig på det overordnete målet vårt om å bygge opp under valg som styrker regionens klimarobusthet og vise vei til en bærekraftig fremtid, sier en entusiastisk programleder for Lofoten de grønne øyene Laura Johanne Olsen.
Klimarådgiver Ingrid S. Myklebust for Lofotrådet fortsetter,
- Endringene i klimaet eksponerer oss for risiko. Da må vi bevisstgjøres på hva som står på spill, og hva som er mulig å gjøre noe med. Elevene har utforsket dette fra ulike perspektiv, og er nå våre lokale eksperter på klimasårbarhet i Lofoten. De har dessuten satt i gang tankevirksomheten hos enda flere, om å tenke konkret rundt dette. Takket være dem, har vi fått lokale eksempler, innsikt og engasjement. Det blir gull verdt i det videre arbeidet med en helhetlig klimasårbarhetsanalyse for Lofoten.
Partnerskap i praksis
Også bedrifter, offentlige instanser og andre informanter, som har bidratt underveis i prosjektet, mener at dette er en metode som bidrar til å øke klimabevisstheten blant Lofotens ungdom.
-De «unge forskerne» var veldig flotte å samarbeide med. De viste stort engasjement, stilte gode spørsmål, var godt forberedt og hadde en imponerende evne til å jobbe selvstendig og kreativt. Når ungdom selv undersøker lokale konsekvenser, skaper det både eierskap, refleksjon og større forståelse for hva klimaendringer betyr i praksis, sier leder for Vann- og avløpsavdelingen Stig Rune Dybwik i Vågan kommune.
Konsernsjef i Lofotkraft, Arnt Winther, er klar på at dette er veien å gå.
-Når ungdom studerer konsekvenser av klimaendringene lokalt, får de eierskap til utfordringene. I Lofoten, der vi bor spredt langs kysten, med et utsatt klima, er dette ekstra verdifullt. Å forske på egne omgivelser gjør klimasårbarhet konkret og relevant, og gir større forståelse for hvilke utfordringer regionen faktisk står i.
Ungdomsforskeroppdraget ble først gjennomført her ved Aust-Lofoten vgs. våren 2025, og deretter gjennomført ved ungdomsskolene i Kabelvåg, Ørsnes, Henningsvær, Stamsund, Leknes og Vikten. Lofoten De grønne øyene viderefører ungdomsforskeroppdraget også våren 2026.
