Hopp til hovedinnhold
Image
Einar Benjaminsen_Kantar
17. november 2026

Ta vare på naturen – og få grønn omstilling til å fungere i hverdagen 

Dette er marsordren fra Lofotens befolkning. Vi er kanskje blitt mindre opptatt av generelle klimaspørsmål, men blitt mer opptatt av hvordan vi praktisk skal få til den grønne omstillingen. To ferske undersøkelser viser at folk både i Lofoten og resten av Norge fortsatt ønsker en bærekraftig framtid, tuftet på økonomisk og sosial trygghet, arbeidsplasser og naturen rundt oss.  

Torsdag 12.nov presenterte Einar Benjaminsen, ordfører i Flakstad kommune og programstyreleder i Lofoten De grønne øyene, Lofotens holdninger til klima og miljø -under lanseringen av Kantars Klimabaromter på Pressens Hus i Oslo. Lofotundersøkelsen og Klimabarometeret viser at folk er mer bekymret, om enn litt mindre engasjerte, i hvordan klimaendringer påvirker oss.

    

Image
Debatt_Kantar

 

I tillegg til Lofotrådet, innledet også Enova, Akershus fylkeskommune, Forbrukerrådet, Huseierne, statssekretær fra Ap og stortingsrepresentanter i Energi- og miljøkomiteen fra H, FrP og SV. 

 

Klima- og miljøminister Sigrun Aasland (Ap) gikk rett inn i kimen til klimabekymring i sitt innlegg:   

Vann i kjelleren. Ras som stenger veien. Grå vintre med ski i boden. Klimaendringene skjer ikke lenger langt unna. I årets klimabarometer sier 36 prosent at de har sett konsekvensene av klimaendringene i sin egen kommune. Det er flere enn noen gang. 

 

Kantars Klimabarometer og Lofotundersøkelsen forteller mye av den samme historien.  

Klima er ikke lenger like høyt på folks prioriteringsliste som tidligere. På landsbasis mener bare 23 prosent at klimaendringer er blant Norges tre største utfordringer. I Lofoten mener fortsatt 70 prosent at klimaendringene skjer, men oppslutningen har gått noe tilbake siden 2022. 

Det betyr ikke nødvendigvis at vi bryr oss mindre. Kanskje handler det mer om at vi ønsker løsninger som fungerer i virkeligheten? 

 

Naturen engasjerer oss 

I Lofoten er det særlig én sak som samler oss - naturen. Bekymringen for tap av biologisk mangfold har økt fra 50 til 60 prosent siden 2022. Hele 70 prosent støtter et mål om at ny utbygging ikke skal føre til netto tap av naturområder. 

Vi som bor i Lofoten, kjenner hvor tett livene våre er knyttet til naturen. Havet, fjellene, fiskeriene og landskapet er ikke bare vakre omgivelser. De er grunnlaget for arbeidsplasser, opplevelser, identitet og tilhørighet. Derfor er det kanskje heller ikke overraskende at mange ønsker å beskytte naturen mot nye inngrep. 

 

Vi ønsker omstilling – men på en måte vi kan leve med 

Begge undersøkelsene viser at folk er opptatt av hva grønn omstilling betyr for hverdagen. Vi vil ha strøm som er både rimelig og stabil, transport som fungerer, trygge arbeidsplasser og lokalsamfunn som tåler endringer. 

I Lofoten mener 42 prosent at energiomstillingen må skje i et tempo som både folk og natur tåler. Også nasjonalt er dette en utbredt holdning. Mange ønsker å gjøre grønnere valg, men økonomi og tilgjengelige alternativer har stor betydning. 

Samtidig viser undersøkelsene at tilliten til politikernes gjennomføringsevne er lav. Det er ikke nok å sette ambisiøse mål. Folk vil se at noe faktisk skjer. 

 

Hva betyr dette for framtidens Lofoten? 

For oss som arbeider med Lofoten De grønne øyene, er dette viktige tilbakemeldinger. Grønn omstilling handler ikke bare om å redusere klimagassutslipp. Det handler også om å ta vare på naturen vi lever av, skape framtidens arbeidsplasser og utvikle gode lokalsamfunn. 

Vi må finne løsninger som gjør det enklere å ta bærekraftige valg, som styrker lokal verdiskaping, og som gir konkrete forbedringer i folks hverdag. 

Kanskje er det nettopp her nøkkelen til å lykkes ligger: Vi må vise at det å ta vare på klimaet og naturen også handler om å ta vare på menneskene som bor her – og om å skape et Lofoten som kommende generasjoner kan leve godt i.