Barnas blomstereng
Barnas egen blomstereng er en naturlig skatt og en levende undervisningsarena for fremtiden. Elever ved Svolvær, Gimsøy og Værøy skoler har sådd frø og kan nå følge barnas blomstereng spire i generasjoner fremover. På Gimsøy etablerte elever og lærere en blomstereng på rundt 400 m² sammen med Norsk Botanisk Forening. Dette er faktisk den største blomsterenga botanisk forening har i hele Norge.
Barnas blomstereng ble gjennomført av Lofoten De grønne øyene i samarbeid med Norsk Botanisk Forening ved Svolvær skole, Gimsøy skole og Værøy skole. Gjennom praktiske aktivitets- og undervisningsopplegg deltok elevene i etablering av blomsterenger og lærte om stedegne planter, pollinerende insekter, økosystemer og betydningen av biologisk mangfold. Prosjektet kombinerte konkrete tiltak for økt naturmangfold i skolenes nærmiljø med kunnskapsbygging og involvering av barn og unge, og inngikk dermed i Veikartet for Lofoten De grønne øyenes arbeid med naturmangfold, bærekraft og ungdomsmedvirkning.
Målet med akkurat dette prosjektet er å fylle enga med vakre blomster og summende bier, og samtidig styrke de tradisjonelle artene som bidrar til vårt rike økosystem. Her får barn fra 1. til 10. klasse muligheten til å så frø og lære om biologisk mangfold. Derfor er dette mer enn bare en blomstereng – det er et levende klasserom og en investering i fremtiden.
Tusen takk til alle barn og voksne som bidrar til dette fantastiske prosjektet! LAS har levert kompostjord fra Lofoten, Alf Brekken & Sønner har utført arbeidet og sammen med skolen og kommunen valgt blomstereng over gressplen på uteområdet. Det kommer både naturen og Lofoten til gode.
Her kommer inspirasjon til deg som vil plante barnas blomstereng fra Norsk botanisk forening!
Vil du ha en vakker hage og samtidig være med på en redningsaksjon for villblomster og pollinerende insekter? Blomsterenger er vakre, fargerike og ikke minst lettstelte. I tillegg er de en oase for sommerfugler, humler og hagefugler. Og frøene kan hentes i veikanten der du bor – helt gratis.
Gamle dagers blomsterenger er levende natur- og kulturskatter. De gir mat og husrom for et mangfoldig insektliv. Bli med og fjern litt striglet plen eller lag en fargesprakende blomstereng på et gruslagt restareal. Da øker mangfoldet i ditt nærmiljø, til glede for både deg og dyrelivet!
Det beste stedet å etablere en blomstereng på er et lysåpent sted med næringsfattig, sandholdig jord. Her kan du så frø fra villblomster og følge med på alt det fargerike som kommer opp.
Hvorfor er blomsterenger viktige?
Før i tiden fantes det blomsterenger overalt i landet. Hvert gårdsbruk hadde en slåtteeng, det var til og med slåtteenger midt i Oslo sentrum, men nå er disse omgjort til parker og gressplener. Bli med på viktig redningsaksjon for villblomster, humler og villbier, ved å lage din helt egen blomstereng i et hjørne av hagen, eller i veikanten utenfor der du bor.
Fem tips fra Norsk botanisk forening til deg som vil ha en vakker blomstereng:
- Bruk villblomster – hent frø fra veikanten eller naboenga
- Så frøene i næringsfattig, sandholdig jord
- Vann godt
- Ikke bruk gjødsel, jo mindre næring jo flere blomster
- Slå en gang i året (etter 10. juli)
Over 80 prosent av blomsterengene er forvunnet fra Norge, og dette har hatt konsekvenser for mange av våre ville planter og pollinerende insekter som humler og villbier.
Villblomster egner seg best
Bruk villblomster – ingen planter er bedre tilpasset hagen din enn de ville plantene som vokser naturlig i nabolaget ditt.
Villblomster har over lang tid tilpasset seg norske forhold. Mange frøblandinger som selges på hagesentre inneholder frø fra planter fra sydlige strøk og vil derfor ikke trives godt. Dersom du ønsker å kjøpe en ferdig engblanding bør du gå for norske frøblandinger, da er sjansen for at plantene overlever vinteren mye større.
Finn frø i naturen
Det billigste og beste er å finne frøene selv. Tommelfingerregelen er at du bør høste frø i ditt fylke eller region. Gå på oppdagelsestur i nabolaget, se hva som blomstrer i veikanten eller naboenga.
Er det noen planter du synes er spesielt fine, noter deg hvor de står og kom tilbake i august for å samle frø. Putt frøene i en papirpose, poser til champignon fungerer bra. Du kan enten så ut frøene med en gang, eller lagre dem over vinteren. Hvis de skal lagres bør de ligge mørkt, kjølig og tørt.
Vet du om en slåttemark ikke langt unna der du bor, spør om du kan få med deg høyet etter slåtten. Slåttehøy er fullt av frø og det beste er å legge det utover der du ønsker å anlegge en blomstereng.
Så frøene i bar jord og husk å vanne
Frøene kan sås gjennom hele sesongen. Du kan så frøene i åpen jord, ved å løsne jorden med en rive og rake så forsiktig over. Du kan også så i etablert grasmark, ved å flekkvis fjerne gresstuster og så frøene på de bare jordflekkene. Dersom du sår frø uten å fjerne eksisterende vegetasjon, vil sjansen for at de når ned til jordlaget og spirer senkes betraktelig. Husk å vanne jevnlig det første året.
Velg en karrig del av hagen
Den beste plasseringen for din nye blomstereng er en karrig del av hagen, et sted med sand, stein eller grus der det ikke har vært gjødslet tidligere. Dersom du har en plen som du ønsker å gjøre om til en blomstereng, bør du fjerne opp til 20-40 cm av det øverste jordlaget, for å komme til mineraljorden. Årsaken til dette er at de fleste gressplener har blitt gjødslet jevnlig, og jorden er derfor svært næringsrik. Ikke fyll på torv, kompost eller matjord, da tilfører du bare mer næring. Jordlaget du har fjernet egner seg godt til kjøkkenhagen din eller blomsterbedet.
Gjødsel er unødvendig
Det beste rådet for å få til en blomstereng er å ikke bruke gjødsel. Selv om det kan være vanskelig å tro, så er det faktisk slik at jo mer skrinn og næringsfattig jord du har, jo mer blomsterrik vil blomsterenga bli. Jo mer gjødsel du bruker, desto større sannsynlighet for at enga gror igjen med gress, brennesle eller bringebær. Gjødsel favoriserer konkurransesterke arter som utkonkurrerer og overskygger engblomster.
Lettstelt – slå en gang i året
Blomsterenger er svært lettstelte. Du trenger hverken å gjødsle eller klippe blomsterenga slik som man må med gressplenen. Det holder å slå blomsterenga en gang i året, helst på sensommeren når blomstringen er over og frøene er modne. Da sikrer du at engblomstene får frødd seg og at du får rikere blomstring i årene som kommer. Fjern alltid alt høyet etter slåtten, da hindrer du næringstilførsel til blomsterenga, og sikrer på den måten mange blomstrende arter.
Gode engblomster
Det finnes over hundre villblomster i naturen som egner seg godt til blomstereng.
Det er viktig å bruke lokalt frømateriale. De artene er også tilpasset lokalklimaet hvor du bor.