Ungdom, forskere og formidable formidlere i felt
Denne uken har Lofoten De grønne øyene sett frem til og gledet oss til lenge.
“Vi har hatt høye ambisjoner, detaljerte planer og noen nervøse tanker.
Hvordan skulle fem forskere klare å engasjere 150 ungdommer ute en november-grå høstdag til å interessere seg for klimasårbarhet?”, spekulerer arrangørene.
Ungdomsforskeroppdraget handler nemlig om å forstå, oppleve og finne helt konkrete eksempler på hvordan klimaendringer påvirker oss som bor og driver i Lofoten.
De nasjonale klimatallene har nettopp blitt oppdaterte, og prognosene viser at Nord-Norge vil oppleve gjennomsnittlig høyere temperaturendring enn resten av landet, og at den største økningen skjer vinterstid. Nordland er utsatt for risiko forbundet med klimaendringer, noe klima- og miljøministeren appellerte til Lofotungdommen om og ba dem finne nærmere ut av. Hvordan påvirker klimaendringen oss her lokalt i Lofoten?
Fem forskere og fagfolk inviterte derfor med seg elevene ut i Lofotnaturen for å fortelle, vise og kjenne på hvordan klimaendringene kommer til å påvirke oss. De viste seg å være formidable formidlere for både lærere og elever, der de tryllet med fagkunnskap og smarte pedagogiske triks for å holde på oppmerksomheten til tenåringene. Elevene rullerte mellom fagstasjoner i felt og fikk med seg både håp og formaninger.
Anna Henriksson er naturveileder ved Lofotodden Nasjonalparks Besøkssenter tok elevene med seg inn i dyrenes rike. I november har noen fugler reist herfra, mens andre fugler og dyr allerede har skiftet til hvit fjærdrakt eller pels nå som dagene er kortere. For det er nemlig lyset som styrer omkledningen, og ikke temperaturene. Så selv om vinteren lar vente på seg, har rypa og haren skiftet til hvitt. Og, mot en mørk bakgrunn, er disse nå ekstra synlige.
“Forskning viser at rypene evner å forflytte seg oppover fjellsidene i takt med snødekket, mens haren løper omkring uten tanker om å være ekstra synlig en mørk novemberkveld”, forteller Anna.
Anna er ivrig i sin fortelling om at dyrene kan tilpasse seg klimaendringer, men at klimaendringene som vi opplever nå skjer altfor fort til at naturen klarer å tilpasse seg. Det kan være svært vanskelig å forstå de komplekse sammenhengene som skaper klimaendringer. Det vet Anna. Derfor har hun laget en helt ny lek; Klima-sisten – med innslag av kaotiske virkninger fra parasitter, global oppvarming og klimagassreduserende tiltak. Da fikk elevene fart og ble godt oppvarmet selv.
Martin Eggen er forfatter, fugleekspert og naturvernrådgiver i den nasjonale organisasjonen Bird Life Norge og jobber hver dag fra sitt hjemsted på Ramberg med å spre kunnskap om fugler og klimasårbarhet i Lofoten.
“Fugler er gode indikatorer på klimaendringer”, sier han. “Lofoten er et av verdens viktigste områder for sjøfugler, særlig for lunde og krykkje. Men 80 % av sjøfuglene i Norge har forsvunnet de siste årene”, noe som kan forklares med at overfiske og klimaendringer har redusert tilgangen på mat for sjøfuglene. “På Røst var det 3 millioner lundefugler i 1979. Nå er det under 400.000 igjen”.
Midt i fortellingen stopper Martin opp og lytter. Der hørte han en granmeis og fikk oss alle inn i fugleriket. “Vet dere, denne lille karen fanger mellom 60.000 og 80.000 insekter hvert år, og gjemmer de overalt i tretoppene. Granmeisen har en superhukommelse og finner mesteparten igjen utover vinteren. Dette gjør det mulig for lille granmeis å bo sammen med oss i Lofoten gjennom hele året”. Plutselig er både lærere og elever like trollbundet som Martin selv.
Vi kan gjerne bruke fugleapper på egen smarttelefon for å lytte seg frem til våre nærmeste fugler. Det gjør også Martin, og lokket til seg en selskapslysten stjertmeis-familie. Denne observasjonen ble umiddelbart lagt inn i Artsobservasjoner.no, til stor glede for lokalbefolkningen som nå kjenner livet i skogen bedre.
Litt lenger ut i myra står Andy B. Sortland. Han er botaniker og naturfagdidaktiker ved lærerutdanningen ved UiT Norges Arktiske Universitet. Opprinnelig fra Brettesnes på Store Molla i Vågan. Han er sterkt opptatt av naturen i Lofoten og hvor godt denne egner seg som arena for barns læring. “Jeg slutter aldri å la meg fasinere over alle mulighetene naturen byr på når det gjelder å oppnå de læringsmål vi jobber mot i alle fag i skolen – ikke bare i naturfag”, sier han og gleder seg over tenåringer i full aktivitet og spontan lek.
“Myra hjelper oss med to viktige ting”, og viser til at denne spesielle naturtypen er som en svamp, som tar opp store mengder nedbør og derfor forsinker og reduserer flom. I tillegg er myra et permanent karbonlager, som tar opp drivhusgasser fra lufta og lagrer den ned i myra. “Derfor bidrar myrene i Lofoten til et bedre klima, både lokalt og globalt”, konkluderer han. Men myrene minker dessverre hele tiden grunnet forskjellige utbyggingsprosjekter. Og etablering av fremmede bartrær som sitka-gran ute i myr ødelegger for karbonlagringen.
Andy hevder at granplantasjene som ble plantet i Lofoten fra 50-tallet og utover er et av Lofotens største miljøproblemer. Hvorfor det, lurer du kanskje på? “Jo, fordi sitka-grana nå sprer seg raskt og ukontrollert. Og, når sitka-grana etablerer seg i myra, blir det gjennom trerøttene en forbindelse mellom atmosfæren, altså lufta, og torva der nede i myra. Dermed blir det gassutveksling og drivhusgassene lagres ikke slik de skulle, men slipper ut. Sitka-grana ødelegger dermed noe av myras kapasitet til å lagre karbon. Myra punkteres, på et vis”, avslutter Andy med bekymret mine foran elevene. Godt han er så glad i være sammen med ungdommen! Han tør fort opp og smiler bredt, når elevene kikker nærmere på myra og finner tranebær for første gang i sitt liv.
Nærmere havet forteller Kjersti E. Busch innstendig om årsaker til at havnivået stiger, og i hvilke deler av vår langstrakte kyst som kommer til å oppleve størst havnivåstigning. Også hun trives sammen med engasjerte og fysisk aktive ungdommer, om enn i uegnete småsko i fjæra. Hun koser seg, smiler og stiller de enkleste spørsmål som ofte kan være veldig vanskelig å svare på. Havet øker i volum. Hvorfor? Vi kommer til å oppleve større havnivåstigning langs Lofotkysten enn i Oslofjorden. Hvorfor? Akkurat nå ser dere at floa står særlig høyt opp i fjærekanten. Hvorfor? Hvis du er sola og jeg er jorda. Hvor står månen da?
Spørsmålene, som var både enkle og intrikate, fikk elevene til å tenke hardt og høyt. Elevene diskuterte og resonnerte i plenum før de avla godt begrunna svar. “Kunnskap om naturen som formidles i naturen, er en opplevelse av kunnskap som elevene kan føle og kjenne på. Denne kunnskapen sitter bedre, tror jeg. Det er i allefall mye artigere enn å lære om havet innendørs”, konstaterer Kjersti mens hun veileder elevene over i et rebusløp om hvordan klimaendringer påvirker det marine økosystemet.
Feltdagen for ungdomsforskerne forløp seg noe ulikt gjennom uka. En av dagene hadde vi gjesteopptreden av sosialentreprenøren, Katerina Medbøe Eriksen fra Circular Ways, en innovasjonsbedrift som fremmer sirkulære forretningsmodeller tuftet på matsvinn, lokal mat og sekundære råvarer - altså ombruk og gjenbruk av materialer. Katerina serverte en tangsalat som alle fikk smake på og mange ville ha mer av. “Jeg er veldig glad i å høste og samtidig tilberede lokal mat ute i naturen sammen med barn og unge. Jeg tror maten smaker bedre, når vi kan oppleve smakene med hele sansespekteret vårt”, poengterer Katerina. Ungdommen kjenner litt ekstra på smaken, og noen stemmer i og mener hun har rett.
Videre utover, og nærmere livet i fjæra, står Odd-Arne Sandberg og forteller om hva vi kan høste, sanke og spise av ville vekster i strandsonen. Han har etablert Lofoten Ville Kjøkken nettopp med tanke på formidling av næringsverdier i form av vitaminer og proteiner i tang og tare. Hvorfor kjøpe pulver i dyre dommer, når du kan høste potente ingredienser i fjæra? “Selv spiser jeg tang og tare, hver eneste dag! Jeg har sikkert spist en hel klase av denne spiraltangen bre til frokost”, smiler han lunt mens han beskuer sjokkerte elever i ring rundt ham. “Jeg høster ulike tangsorter, tørker det og knuser det til pulver. Jeg spiser minst én spiseskje hjemmelagd tangpulver i müsli til frokost og i brødet til lunsj. Jeg tror det er veldig sunt, og synes vi alle bør høste mer av det gode vokser rundt oss her i strandsonen”, sier han mens han forbereder en demonstrasjon av hvordan tang, tare og alle marine alger bidrar helt avgjørende til fotosyntesen. “Vi er alle sammen helt avhengig av tang og tare i havet. Hver eneste dag. Ikke bare fordi algene gir oss ingredienser til matprodukter. Men fordi, det er algene i havet som produserer oksygenet som vi puster inn. Det er nemlig havet som er verdens lunge!”
I tillegg til feltdagen ute i naturen, fikk elevene også møte representanter fra kommunal administrasjon. Dag Walle, avdelingsingeniør i Flakstad kommune, mente at møtet med de samfunnsengasjerte elevene fra Vikten privatskole ga ham tro på en fremtidsriktig samfunnsutvikling. “Jeg håper og tror, og vil oppfordre ungdommen, til å ta aktiv del i det pågående arbeidet med Flakstad kommunes arealplan. Dette møtet med ungdommen ga meg fremtidstro i jobben min for en klimarobustkommune. Jeg hadde virkelig en god dag på jobb”, fortsetter Dag Walle håpefullt før han avslutter. “Jeg ser nå frem til at elevene deler sine erfaringer og funn i en appell til kommunestyrets politikere i slutten av prosjektet. Deres innspill vil utfordre oss til å gjøre en bedre jobb og gjøre Lofoten til et bra sted å bo - også i en klimaendret fremtid”.
Leknes skole deltok med mer enn 80 elever i ungdomsforskeroppdraget om klimasårbarhet i Lofoten. Æren for så stor rekruttering går til kontaktlærer Raymond Jacobsen, som ser store muligheter for økt læringsutbytte for elevene. “Elevene har hatt mye igjen av å delta i dette forskningsprosjektet. Det å kunne bruke tid ute i naturen sammen med elevene og fagfolk fra SALT, Birdlife Lofoten, Lofotodden nasjonalpark og UiT Norges Arktiske universitet var læringsutbytte nok. Ungdommen fikk se, smake, høre og røre. Mange av sansene ble aktivert. I tillegg har de innhentet mye informasjon fra innbyggere og tidsvitner, og fra bedrifter og næringslivet om hva som er klimarisikoer for Lofoten og hva de ser av endringer i klimaet og klimasårbarhet i nærmiljøet. De har også hatt besøk av ordfører Jonny Finstad, daglig leder i Elmea og kommunalsjef Thomas Thommassen fra Vestvågøy kommune som har fortalt om utfordringer med infrastruktur og beredskap i kommunen” ramser Raymond opp,mens han tenker nøye gjennom alt elevene har vært med på gjennom en hektisk fokusuke.
Nå er elevene ved Leknes skole inne i siste innspurt med å registrere data på kartet for å lage en kartfortellinger. Elevenes nye kunnskap skal altså presenteres i flere kartfortellinger, der de skal fokusere på ulike temaer som havnivå, temperatur, tidsvitner og de klimaendringene de ser i sitt nærmiljø. Leknes skole har tatt oppdraget enda et hakk videre. “På tentamen i norsk denne uken, skal elevene skrive en appell med utgangspunkt i klima, klimasårbarhet og den informasjonen de har tilegnet seg i løpet av prosjektet. Slik har vi prøvd å "bake inn " flest mulig fag i dette tverrfaglige- prosjektet, som først og fremst berører naturfag og samfunnsfag. Matematikk har vi også hatt en god del av da elevene har måttet forholde seg til mye statistikk, tabeller og tallfakta”, avslutter Raymond entusiastisk og ønsker tverrfaglige og forskningsbaserte oppgaver velkomne inn i skoleplanene fremover.
For ungdommene ble denne uka en helhetlig kunnskapsopplevelse, kanskje kombinert med en og annen erkjennelse om at også ungdom er barn som liker å herje ute i det fri.
For mer informasjon, ta kontakt med de enkelte aktørene:
Laura Johanne Olsen, Lofotrådet: Laura.johanne.olsen@lofotradet.no
Ingrid Slungaard Myklebust, Lofotrådet: ingrid.slungaard.myklebust@lofotradet.no
Anna Henriksson, Lofotodden Nasjonalpark: anna@lofotoddennp.com
Martin Eggen, BirdLife Norge: martin@birdlife.no
Andy B. Sortland, UiT Norges arktiske universitet: andy.sortland@uit.no
Odd Arne Sandberg, Lofoten Ville Kjøkken: oddarne.sandberg@gmail.com
Katerina Eriksen, Circular Ways: katerina@circularways.no
Kjersti Busch, SALT: kjersti.busch@salt.nu
For bilder fra ungdomsforskeroppdraget, ta kontakt med:
Kristian Jensen, Lofotrådet: kristian.jensen@lofotradet.no
Filmer produsert av Lofotrådet for ungdomsforskeroppdraget, finnes HER