Betydelig bidrag til grønn omstilling i Lofoten
«Jeg opplever at vi står i en spagat mellom lovpålagte tjenester og nasjonale krav til klima- og miljøtilpassing», sier lofotrådsleder Vidar Thom Benjaminsen. Ved hjelp av programmet Lofoten – De Grønne Øyene blir imidlertid den spagaten litt mer håndterlig. Et nært samarbeid mellom lofotkommunene og ambisiøse målsetninger har utløst finansieringsstøtte fra statlig og fylkeskommunalt nivå – og slik bidratt til at en distriktsregion som Lofoten nå er bedre rustet til arbeidet med klima og miljø.
PRIVAT-OFFENTLIG FINANSIERING
Private og offentlige tilskudd til grønn omstilling i Lofoten utgjør en stor forskjell i slunkne kommunekasser. Etter at partnerne i Lofoten De grønne øyene begynte å samarbeide og satte seg mål for grønn omstilling av lofotkommunene, har partnerskapet skaffet til veie 38.000.000 NOK i offentlige tilskudd fra Miljødirektoratet, Statsforvalteren i Nordland, Nordland Fylkeskommune, Arktis 2030, Norges Forskningsråd og Enova.
I tillegg har samarbeidet bidratt til private tilskudd fra Sparebank 68 grader Nord, Hurtigruten Foundation, Nordkraft og Norsk Botanisk Forening.
BIDRAR TIL KOMPETANSE OG KAPASITET
«De økonomiske midlene har gått til å bygge kompetanse og iverksette Veikartet som ble vedtatt i alle kommunestyrene i 2022. Det er en milepæl i seg selv at lokalpolitikerne i Lofoten har vedtatt en felles vekststrategi med ambisiøse mål på tvers av alle Lofotkommunene. At vi tiltrekker oss såpass mye finansiering, vil jeg si er en ny milepæl i arbeidet», melder programleder for Lofoten De grønne øyene, Laura Johanne Olsen. Videre viser programlederen til at disse tilskuddene har bidratt til økt kunnskap om klimagassutslipp, klimasårbarhet og hvordan vi som samfunn kan tilpasse oss de endringene som kommer.
MILJØKRAV TIL OFFENTLIGE ANSKAFFELSER
Som eksempler på hva Lofoten De grønne øyene har bidratt til, trekker programlederen først frem et interkommunalt samarbeid om å sette miljøkrav til offentlige anskaffelser. Systematisk arbeid med miljøkrav i lofotkommunene er med på å bidra til at kommunenes miljøbelastning blir redusert, samtidig som at man medvirker til at markedet beveger seg i en mer miljøvennlig retning.
Miljødirektoratet tildelte Lofotkommunene økonomisk støtte på 2,2 MNOK over tre år for å utvikle kompetanse på klimavennlige anskaffelser. Dette arbeidet har videre resultert i at Lofoten Avfallsselskap fikk 4,5 millioner kr i støtte til to elektriske renovasjonsbiler fra klimastas med påfølgende støtte fra Enova for å tilrettelegge for nødvendig ladeanlegg for tungtransport på to lokasjoner i Lofoten.
SAMMENSTILLER OG BYGGER NY KUNNSKAP
Sammen med Lofotkommunene har Lofoten De grønne øyene sammenstilt klimaregnskap og klimabudsjett som viser utslippene per kommune, per kategori og over flere år. Selv om klimagassutslippene ikke går ned, vil et regionalt klimagassregnskap være et nyttig verktøy for å følge utviklingen og sette konkrete klimagassreduserende tiltak ut i verk.
Lofotkommunene opparbeider nå også et stort kunnskapsgrunnlag over arealbruk, naturtyper og naturmangfold i Lofoten i prosjektene areal- og naturregnskap. Kunnskapsgrunnlaget skal tilgjengeliggjøres og formidles gjennom et kartbasert verktøy som gjør saksbehandling i kommunen mer tids- og kostnadseffektiv. Prosjektene inviterer til politikeropplæring, og ruster kommunene for rapportering om arealbruk i kommuneplan. Det er knyttet stor interesse til dette prosjektet, spesielt til sjøarealene der Lofoten er helt fremst i Norge på å etablere en metode som kan fungere for alle.
BYGGER INFRASTRUKTUR FOR LAVUTSLIPPSSAMFUNNET
Tidligere i år åpnet Plug Lofoten og Lofotkraft verdens første hurtigladeanlegg for fiskeri, og jobber målrettet videre for landstrøm og ladeanlegg for fiskeri og fartøy både i Ballstad, Stamsund, Henningsvær og i Svolvær. «I partnerskap jobber vi samlet og hver for oss i samme retning og viser frem konkrete løsninger for et grønt teknologiskifte. I tillegg ønsker vi å vise frem de enkelte aktørene, som på egen kjøl tar risiko og investerer i lavutslipps teknologi» sier programlederen og trekker frem rederier med båtene M/S Angelsen Senior på Ramberg og nybygde snurrevadbåten, M/S Seingen i Svolvær. «Skipperne her er viktige pådrivere for et grønt skifte i fiskeflåten i hele landet».
Å BYGGE ET BÆREKRAFTIG BOSTED OG REISEMÅL
Lofoten ble sertifisert som bærekraftig reisemål i 2020. Det er nå 50 reisemål i merkeordningen "Bærekraftig reisemål", men bare noen få som er "re-sertifisert", slik som Lofoten. I dette ligger at reisemålet Lofoten har forbedret seg på de aller fleste kriteriene for bærekraftig reisemål.
Behovet for denne merkeordningen er basert i en svært rask vekst i reiselivet, og et sterkt ønske om og behov for å ta vare på naturen og håndtere gjestene. Destination Lofoten jobber derfor nå mindre med markedsføring, og mer med stedsutvikling og næringsutvikling i Lofoten.
Et kriterium for å være sertifisert som «Bærekraftig reisemål» er å ha en reisemålsledelse som er bredt sammensatt av delegater fra privat, offentlig og frivillig sektor med ansvar for å ivareta og styrke Lofoten som et bærekraftig reisemål.
«Hvorfor er reisemålsledelsen viktig for Lofoten?», spør Olsen retorisk. «Jo, fordi reiselivet er viktig for Lofoten. Fordi reiselivet omsetter og skaper verdier for 1,5 mrd. NOK, og fordi reiselivet sysselsetter halvannet tusen personer i Lofoten».
Reiselivet er et helt avgjørende fundament for utviklingen av Lofoten som bo- og arbeidsregion. Men reisemålet er sårbart, og utsatt for globale trender som ingen av oss rår over. Reisemålsledelsen skal gjøre Lofoten i stand til å koordinere, bygge og ta et felles ansvar for utviklingen av sitt reisemål for fremtida.
SAMARBEID ER VÅRT VIKTIGSTE VERKTØY
I vår fikk Lofotrådet 930.000 NOK for å gjennomføre en "Helhetlig klimasårbarhetsanalyse for Lofoten ", som var et relativt stort beløp utfra en redusert bevilgning over statsbudsjettet til klimasatsordningen. Og grunnen til at Lofoten fikk et såpass høyt beløp var mest sannsynlig fordi søknaden kom fra Lofotkommunene samlet. Lofoten er spesielt utsatt for klimaendringer og har et stort behov for å forbedre og tilpasse seg til en høyere og stadig oftere springflo, oversvømmelser og sterkere vindkast.
Nå har Lofotrådet også fått 10 MNOK til et pilotprosjekt over tre år for et inter-kommunalt plansamarbeid som kan avlaste den enkelte kommune i sitt planarbeid, og heller bygge og dele kunnskap og kompetanse. På denne måten gir partnerskapet kommunene direkte tilgang til et større fagmiljø. Dette pilotprosjektet skal vise frem hvorfor og hvordan samarbeid lønner seg for små kommuner i distriktene.
«Vi ville ikke fått til noe av dette alene, er vår påstand fra partnerskapet. Sammen med Lofoten De grønne øyene trener vi oss stadig sterkere til å møte utfordringer i det grønne skiftet», sier Lofotrådsleder Vidar Thom Benjaminsen.
KOMMUNIKASJON
En stor del av arbeidet med Lofoten De grønne øyene handler om å skape engasjement for et krevende men viktig arbeid som vi alle sammen må gjøre i fellesskap. Kommunikasjonsrådgiver i Lofotrådet, Kristian Louis Jensen, poengterer at klimakommunikasjon skal være ærlig og kunnskapsbasert. «Vi vil gjerne bidra til fremtidstro på at investeringer i miljøvennlig teknologi og hardt arbeid nytter. Derfor har vi på sosiale medier en hel serie med filmer som viser frem pådrivere i Lofotens næringsliv som bidrar til kutt i klimagasser og til attraktive samfunn hver på sin måte», avslutter han og inviterer alle til å følge Lofoten De grønne øyene.
Artikkelen ble sist oppdatert, 19.nov 2024.
