De unge bekymrer seg mest for Lofotens framtid

Snaut 1600 mennesker har besvart den omfattende undersøkelsen som gikk ut fra Kantar på oppdrag fra Lofoten De Grønne Øyene 2030 i juni. En så høy svarprosent gir svært representative tall for de fleste kommunene i Lofoten.  

Endringene er i gang ... 

75 prosent av oss mener altså at det stemmer svært eller ganske godt at «klimaendring skjer», nøyaktig den samme andelen som i fjorårets Lofotundersøkelse. Andelen er dermed på linje med resten av landet og på nivå med Ciceros årlige nasjonale undersøkelser om samme tematikk.  

Kvinner er fortsatt mer overbevist enn menn, men generelt har flere flyttet seg til at «det stemmer svært godt» at klimaendringer skjer (42 prosent i år mot 38 prosent i fjor). Det skyldes spesielt de under 30 år, der «stemmer svært godt»-gruppen har økt hele 8 prosentpoeng siden i fjor. Kun 7 prosent tror ikke klimaet endrer seg, blant de yngste er tallet så lavt som 5 prosent. 16 prosent oppgir «verken – eller» eller at de «ikke vet». 

... og de er menneskeskapte 

Samme andel, 75 prosent, mener at klimaendringene er menneskeskapte. Også her øker bekymringen. «Stemmer svært godt»-gruppen har økt fra 36 til 41 prosent, hos unge med hele 9 prosentpoeng, fra 46 til 55. Bare 8 prosent tror helt eller delvis ikke at menneskelig aktivitet påvirker klimaet, blant unge er det kun 6 prosent som ikke tror det.  

De underliggende tallene viser for øvrig at folk med bakgrunn fra transport, industri og bygg og anlegg er mer usikre på at mennesket har skyld i klimaendringene. I disse gruppene er mellom 32 og 38 prosent enten usikre eller mener at det stemmer mer eller mindre dårlig at menneskelig aktivitet påvirker. I offentlig sektor tar kun 11 prosent plass i disse tre kategoriene. 

Svært mange mener de har et ansvar 

72 prosent i befolkningen mener at de har et personlig ansvar for å redusere sine klimagassutslipp. Også det resultatet er helt likt som i fjor, men igjen er det hos dem under 30 år vi finner de største endringene: Her har andelen som mener de har ansvar økt fra 68 til 75 prosent. De yngste ønsker dermed å ta mer ansvar enn snittet i befolkningen.  

Dina Hanssen (20) er opprinnelig fra Stokmarknes, men har bodd i Mortsund på Vestvågøy siden 2018. Hun er blant dem som føler på et personlig ansvar for å kutte egne utslipp, og har tillagt seg flere gode vaner for å gjøre små forskjeller.  

-Jeg merker selv at jeg ofte kan bli sint hvis jeg ser at noen har latt lyset stå på hele dagen for eksempel, da kommenterer jeg det fort! Det er jo små ting, men det er så lett å gjøre noe med, og det er viktig! Jeg tror at de på min alder har det mye mer i underbevisstheten i alt vi gjør. 

-Noe av grunnen for at vi selv kjenner på et ansvar kan jo være at vi vet at det er vi som skal leve med det i fremtiden.  

Hun forteller om opplevelser med godt voksne mennesker som fraskriver seg ansvar, nettopp fordi «det ikke går ut over meg». 

Image

Lofoten ikke lenger bærekraftig? 

Den for øvrig absolutt største endringen fra fjorårets Lofotundersøkelse, er å finne i oppfatningen av om Lofoten er et «bærekraftig reisemål». I fjor var hele 50 prosent helt eller delvis enig i den påstanden, i år er tilsvarende tall kun 32. Andelen som er helt eller delvis uenig i at Lofoten er et bærekraftig reisemål har økt fra 29 prosent i fjor til hele 40 prosent i år. Dermed er det altså et klart flertall som ikke lenger mener at Lofoten er bærekraftig – en svært stor endring på kun ett år. 

Aller verst er selvoppfatningen hos dem under 30 år: Her er kun 13 prosent helt eller delvis enig i utsagnet om at Lofoten er et bærekraftig reisemål, mens hele 36 prosent er helt eller delvis uenig. 33 prosent oppgir «verken-eller» og 9 prosent har svart «vet ikke». I fjor var et lite flertall blant de unge som mente at Lofoten var et bærekraftig reisemål. 

Anette Knutsen Finstad (25) fra Leknes tar en desentralisert master i Global ledelse ved universitetet i Bodø samtidig som hun jobber som Hospitality Manager på Hemmingodden Lodge på Ballstad. Masteren bygger videre på bacheloren hun har i Markedsføring og ledelse av turismeopplevelser fra Høgskolen i Innlandet. 

Hun tror det store hoppet i oppfatningen av Lofoten som bærekraftig destinasjon blant annet kan skyldes økt kunnskap rundt begrepet bærekraft, spesielt i generasjonen hun selv er en del av.  

-Både økt kunnskap om hva som faktisk er bærekraftig og ikke, men også at vi i større grad ser på alle aspektene ved bærekraft, de sosiale, de økonomiske og de klimamessige.

Image

I undersøkelsens spørsmål om «det er viktig for Lofoten å redusere klimagassutslipp for å oppfattes som et bærekraftig reisemål i årene framover», er imidlertid de unge rørende enig med flertallet på 54 prosent som mener det er ganske eller svært viktig. Dermed har lokale politikere et klart flertall i ryggen i arbeidet med flere utslippsreduksjoner. Hele 64 prosent av kvinnene mener at utslippskutt er viktig. Bare hver femte lofotværing mener reduksjoner ikke er spesielt viktig, mens 19 prosent stiller seg nøytrale og 7 prosent svarer «vet ikke».  

Anette tror at det å bli sett på som en bærekraftig destinasjon etter hvert blir viktig uansett hvor i verden man er. Det er ikke nødvendigvis det viktigste for å trekke folk, men steder som ikke er bærekraftig risikerer at folk unngår å reise dit, tror hun. Samtidig stiller hun seg spørsmålet: -Vil vi at enda fler skal reise hit? Hvis Lofoten skal være bærekraftig, er vi i så fall nødt til å skape et reiselivsprodukt hvor folk ønsker å tilbringe mer tid per destinasjon, og spre det ut over året i større grad.  

Ansvaret for å bli mer bærekraftig ligger hos lokale næringsdrivende, mener hun, og at de først og fremst må tilegne seg kunnskap. -Først da kan man sette i gang tiltak. Man er nødt til å ta ansvar for hva bedriften holder på med, og velge samarbeidspartnere med samme intensjoner og forståelse for utfordringene vi står ovenfor.  

-Lofoten er i stor grad reiselivsdrevet. Da må vi også tilrettelegge for gode vaner hos besøkende. Når de er her, så er de jo på ferie. Da slapper de kanskje av og er ikke like opptatt av hvilke avtrykk de legger igjen. 

Frykt for skrei og biologisk mangfold 

Til tross for at de unge er mest kritisk til bærekraftinnsatsen i dag, er det også denne gruppen som er mest optimistisk i andre spørsmål. Ett av dem er om de tror at Lofoten skal greie å nå målet om «å kutte minst 50 prosent av utslippene innen 2030 i tråd med Parisavtalen». Her tror bare 12 prosent av befolkningen at det er mulig mens 62 prosent ikke tror det. I gruppen under 30 år tror imidlertid 19 prosent at målet kan nås, mens hele 37 prosent av elever og studenter tror det samme. Denne siste gruppen er også den eneste der det er et flertall av optimister, siden «kun» 32 prosent tror at det ikke er mulig. 

De yngste blir langt mindre positive på spørsmålet om de frykter for endringer i det biologiske mangfoldet i øysamfunnet vårt. 54 prosent av dem under 30 er noe eller svært bekymret for det biologiske mangfoldet, mot 50 prosent totalt. Mer enn hver fjerde elev eller student er dessuten svært bekymret, mot kun 11 prosent av alderspensjonistene. 

Aldersbildet snur imidlertid når det blir snakk om skreien. I befolkningen sett under ett er nesten to av tre (64 prosent) noe eller svært bekymret for at skreien skal trekke lenger nord i tråd med at havet blir varmere. I den eldste gruppen (over 60 år) er 28 prosent svært bekymret, mot «bare» 21 prosent blant dem under 30. 

Hvor viktig er det grønne skiftet? 

På dette spørsmålet er det igjen de unge som trekker i ledertrøya. 53 prosent av befolkningen som helhet mener at det grønne skiftet er ganske eller svært viktig, mot nesten 60 prosent av dem under 30. Også ledere og mellomledere er overrepresentert her, med 57 prosent. 22 prosent av alle innbyggere mener det er mindre viktig, 20 prosent mener «verken-eller» mens 5 prosent ikke har gjort seg opp en mening. 

Martha Johanne Pedersen (23) fra Ballstad som for tiden går siste året på en master i Fornybar energi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås, er ikke overrasket over resultatene. Hun gleder seg over at tallene viser at vi er på riktig vei, men skulle gjerne sett at prosentandelen for at det grønne skiftet er viktig var enda høyere. 

-De nyeste rapportene fra FNs klimapanel gjør det klinkende klart: Skal vi hindre global oppvarming utover målene satt i Parisavtalen, må vi gjøre store endringer - nå!  

Jeg tror svarene fra Lofotundersøkelsen speiler det nasjonale synet godt, men jeg skulle jo ønske at alleså viktigheten av det grønne skiftet. Samfunnet må gjennom en enorm omstilling. Skal vi klare overgangen til et mer bærekraftig samfunn er vi avhengig av å ha folk med på laget.  

Martha er en stor Lofoten-patriot og har et sterkt ønske om å flytte hjem en dag.  

-Det at det aktivt jobbes med å gjøre Lofoten til et lavutslippssamfunn blant annet gjennom å utarbeide veikart for Lofoten De Grønne Øyene 2030, er med på å gjøre regionen mer attraktiv for meg både for å bo og jobbe. At lokale myndigheter og sentrale næringslivsaktører viser at de ønsker å ta aktivt del i det grønne skiftet, har betydning og blir lagt merke til.

Image

Portrettfoto av Dina, Anette og Martha: Maria Jentoft (Footprint)