De unge bekymrer seg mest for Lofotens framtid
3 av 4 lofotværinger mener klimaendringene er i gang og de er blitt sterkere i sin overbevisning siden i fjor, viser Lofotundersøkelsen 2022. Unge under 30 år tar det tyngst, og hver tredje er svært bekymret for endringer i det biologiske mangfoldet lokalt. Samtidig er de yngste også de mest utålmodige og mest optimistiske i andre miljøspørsmål.
De tre lokale ungdommene Dina, Anette og Martha er tydelig på at lofotværingene kan gjøre en forskjell.
Snaut 1600 mennesker har besvart den omfattende undersøkelsen som gikk ut fra Kantar på oppdrag fra Lofoten De Grønne Øyene 2030 i juni. En så høy svarprosent gir svært representative tall for de fleste kommunene i Lofoten.
Endringene er i gang ...
75 prosent av oss mener altså at det stemmer svært eller ganske godt at «klimaendring skjer», nøyaktig den samme andelen som i fjorårets Lofotundersøkelse. Andelen er dermed på linje med resten av landet og på nivå med Ciceros årlige nasjonale undersøkelser om samme tematikk.
Kvinner er fortsatt mer overbevist enn menn, men generelt har flere flyttet seg til at «det stemmer svært godt» at klimaendringer skjer (42 prosent i år mot 38 prosent i fjor). Det skyldes spesielt de under 30 år, der «stemmer svært godt»-gruppen har økt hele 8 prosentpoeng siden i fjor. Kun 7 prosent tror ikke klimaet endrer seg, blant de yngste er tallet så lavt som 5 prosent. 16 prosent oppgir «verken – eller» eller at de «ikke vet».
... og de er menneskeskapte
Samme andel, 75 prosent, mener at klimaendringene er menneskeskapte. Også her øker bekymringen. «Stemmer svært godt»-gruppen har økt fra 36 til 41 prosent, hos unge med hele 9 prosentpoeng, fra 46 til 55. Bare 8 prosent tror helt eller delvis ikke at menneskelig aktivitet påvirker klimaet, blant unge er det kun 6 prosent som ikke tror det.
De underliggende tallene viser for øvrig at folk med bakgrunn fra transport, industri og bygg og anlegg er mer usikre på at mennesket har skyld i klimaendringene. I disse gruppene er mellom 32 og 38 prosent enten usikre eller mener at det stemmer mer eller mindre dårlig at menneskelig aktivitet påvirker. I offentlig sektor tar kun 11 prosent plass i disse tre kategoriene.
Svært mange mener de har et ansvar
72 prosent i befolkningen mener at de har et personlig ansvar for å redusere sine klimagassutslipp. Også det resultatet er helt likt som i fjor, men igjen er det hos dem under 30 år vi finner de største endringene: Her har andelen som mener de har ansvar økt fra 68 til 75 prosent. De yngste ønsker dermed å ta mer ansvar enn snittet i befolkningen.
Dina Hanssen (20) er opprinnelig fra Stokmarknes, men har bodd i Mortsund på Vestvågøy siden 2018. Hun er blant dem som føler på et personlig ansvar for å kutte egne utslipp, og har tillagt seg flere gode vaner for å gjøre små forskjeller.
-Jeg merker selv at jeg ofte kan bli sint hvis jeg ser at noen har latt lyset stå på hele dagen for eksempel, da kommenterer jeg det fort! Det er jo små ting, men det er så lett å gjøre noe med, og det er viktig! Jeg tror at de på min alder har det mye mer i underbevisstheten i alt vi gjør.
-Noe av grunnen for at vi selv kjenner på et ansvar kan jo være at vi vet at det er vi som skal leve med det i fremtiden.
Hun forteller om opplevelser med godt voksne mennesker som fraskriver seg ansvar, nettopp fordi «det ikke går ut over meg».
Lofoten ikke lenger bærekraftig?
Den for øvrig absolutt største endringen fra fjorårets Lofotundersøkelse, er å finne i oppfatningen av om Lofoten er et «bærekraftig reisemål». I fjor var hele 50 prosent helt eller delvis enig i den påstanden, i år er tilsvarende tall kun 32. Andelen som er helt eller delvis uenig i at Lofoten er et bærekraftig reisemål har økt fra 29 prosent i fjor til hele 40 prosent i år. Dermed er det altså et klart flertall som ikke lenger mener at Lofoten er bærekraftig – en svært stor endring på kun ett år.
Aller verst er selvoppfatningen hos dem under 30 år: Her er kun 13 prosent helt eller delvis enig i utsagnet om at Lofoten er et bærekraftig reisemål, mens hele 36 prosent er helt eller delvis uenig. 33 prosent oppgir «verken-eller» og 9 prosent har svart «vet ikke». I fjor var et lite flertall blant de unge som mente at Lofoten var et bærekraftig reisemål.
Anette Knutsen Finstad (25) fra Leknes tar en desentralisert master i Global ledelse ved universitetet i Bodø samtidig som hun jobber som Hospitality Manager på Hemmingodden Lodge på Ballstad. Masteren bygger videre på bacheloren hun har i Markedsføring og ledelse av turismeopplevelser fra Høgskolen i Innlandet.
Hun tror det store hoppet i oppfatningen av Lofoten som bærekraftig destinasjon blant annet kan skyldes økt kunnskap rundt begrepet bærekraft, spesielt i generasjonen hun selv er en del av.
-Både økt kunnskap om hva som faktisk er bærekraftig og ikke, men også at vi i større grad ser på alle aspektene ved bærekraft, de sosiale, de økonomiske og de klimamessige.